Otteidkanalen var beregnet på å frakte tømmer fra svenske vassdrag Store Le, til Øymarksjøen. Det var også norsk tømmer fra områder som drenerer til Upperudsälven. Skogene i deler av Rømskog gjør det. Fra gammel tid gikk det betydelige tømmerkvanta over eidet mellom de to sjøene, og videre til sagbrukene i Tistedalen og Fredrikshald.
Tømmeret ble da kjørt med hest på en stor kjørebru ved østre Otteid, slått ut i Skinnarbutjernet som ligger midt på eidet, og fløtet opp mot vestre Otteid, der det også var kjørebru ned til Øymarksjøen. Dette var tungvint.
I 1824 planla sagbrukerne en kanal over eidet. Engebret Soot fikk oppdraget å bygge kanalen. Den fikk en lengde på 775 meter i den østre delen av tjernet og 140 meter i den vestre. Dammer ble bygd ved utløpet av tjernet og ved enden av kanalene, der det også ble bygd skråplan som tømmeret kunne trekkes opp og ned på. Senere kom det dampdrevne kjerrater.Gjennom kanalene og over tjernet ble tømmeret trukket på forskjellige måter, de siste årene før nedleggelsen av kanaldriften i 1956 med motorbåt.
