Oppgangssag i halv størrelse som ble anlagt her i 1989 for å kunne demonstrere hvordan disse sagene fungerte.
Da oppgangssagene kom til Norge omkring 1500, revolusjonerte de sagprosessen. De hadde et rett sagblad som beveget seg rett opp og ned og ble drevet av et vannhjul. Nå kunne de skjære mange bord fra én stokk.
I 1684 var det blitt 37 sager i Haldenvassdraget, 32 ved Tistedalsfossen, 3 ved Stenselvens utløp, Fosby sag i Aremark og Ørje sag. Sagreglementet av 1688 førte til en reduksjon i antall sagbruk, og det ble innført skurkvantum for hver sag. Ørje sag fikk kongelig bevilling til å skjære bare 400 deler eller bord årlig.
Litt utpå 1800-tallet var det blitt to sagbruk ved Ørjefossen. Li gård hadde sag på vestsiden av Ørjefossen, mens Torp gård eide sag både på østsiden. I forbindelse med anleggelse av Ørje Brugs Træsliberi i 1886, ble Lisaga revet, mens Torps sag ble beholdt og ble drevet sammen med bruket. Sagtømmeret ble fløtet inn på østsiden av elven, mens de små dimensjonene ble trukket inn til tresliperiet på vestsiden. Braarudvigen Sag ble anlagt ved Krogstadtjernet i 1921. Da var Ørje sag nedlagt.
