Ørje Brugs Træsliberi ble anlagt i 1886 mellom elven og slusene. Bak sliperiet stod et familieselskap som bestod av Anders Haneborg på Li gård, hans far Christian Haneborg på Fosser gård i Høland. Anders’ tremenning og svoger, Lars Nordbye på Torp gård og fetter Halvor E. Heyerdahl i Kristiania.
Det bodde ikke mange mennesker på Ørje, så de trengte folk utenfra. Det ble derfor bygd tre arbeiderboliger nord på området, hver med fire leiligheter. Elllers var det leiligheter i Færjeriet, Lundinstua, Hessegården (ved Møllergården) og andre steder. Arbeiderne kom både fra Øymark og Rødenes, fra Smaalenene for øvrig, men også en del fra Sverige. Omkring 1911 var det nesten 40 arbeidere ved bruket. Bestyrer Anders Wang bodde i ”Wanggården” ved elven.
Mesteparten av tømmeret de brukte, ble fløtet nordfra, men også noe kom sydfra. Fra Ørjefossen fikk de energi og vann til slipeprosessen. Tresliperiet produserte tremasseballer som ble fraktet på lektere som ble trukket av egen båt, D/S ”Lommen”, ned til jernbanen i Tistedalen. Om vinteren måtte de kjøre massen til Mysen, der jernbanen hadde kommet i 1882.
Tresliperiet som opprinnelig var bygd i tre, brant ned nyttårsaften 1896, men allerede året etter ble det gjenoppbygd i tegl, omtrent slik det er i dag. I 1911 døde Lars Nordby og året etter Anders Haneborg, og i 1914 ble bedriften solgt til Saugbrugsforeningen i Halden. Vannmangel og sviktende konjunkturer førte mange ganger til driftstans, og i 1942 ble bruket nedlagt. Etter krigen startet Norsk Lettmetall sin produksjon her.
I 1982 var det slutt på fløtingen i Haldenvassdraget. Historisk interesserte personer startet Haldenvassdragets Kanalmuseum i Wanggården i 1986. Stiftelsen Haldenvassdragets Kanalmuseum kjøpte etter hvert opp hele bruksområdet, og i 2001? flyttet muséet ned i tresliperiet. I 2006 ble Kanalmuséet en del av Østfoldmuséene, som dermed overtok ansvaret for driften av museet og leier lokaler av stiftelsen.